26.11.2006


Godt og grundig om Nordmarka

Historien i spenningsfeltet mellom skogeierne og næringsinteressene, de fastboende i skogen og byfolket som bruker Marka.

Av Gunnar Kagge

Aftenposten  26.nov. 2006


For mange markavenner er november måned egnet for å minnes sommerens opplevelser på blåmerkede stier, og drømme om snø i de rødmerkede løypene. De ivrigste har et rikt tilfang på markalitteratur for å hjelpe til med både minner og drømmer.Det siste tilskuddet er fra historikeren Tallak Moland. Hans "Historien om Nordmarka gjennom de siste 200 år" skiller seg ut. Så godt som alle bøkene om Nordmarka er historier om marka. Molands bok er historie, i mer vitenskapelig betydning. Han holder seg unna anekdotene om skogfolket og bygger heller på dokumenter. I motsetning til resten av markalitteraturen har han en svært god oversikt over kildene sine, og en omfattende litteraturliste.

Byen og godseieren


Helt siden politimester Jørgen Gjerdrum forhandlet med Wedel Jarlsberg om bruken av vassdragene i 1830-årene, har kampen mellom byen og godseieren bølget frem og tilbake. I 1950 sa ordfører Halvdan Eyvind Stokke: "Jeg synes det må være en gledelig melding for byens befolkning å få like før jul, at vi for all fremtid er sikret Nordmarka som friluftsarealer."Det skulle vise seg å være en lokal variant av "fred i vår tid". De neste tiårene ble konfrontasjonene mellom friluftsinteresser og skogbruket kraftigere enn noen gang.Sånn sett er boken svært nyttig bakgrunnsmateriale for dem som jobber med den varslede "Markaloven".Historien om hvordan byfolket, turistene, oppdaget Marka, er spennende kulturhistorie. Fra de første sommervandrerne som P. Chr. Asbjørnsen og Bernhard Herre og skiløpere som Fridtjof Nansen, og opp til våre dager med offroadsykler på skogsbilveier og maskinpreparerte skiløyper. Moland skriver godt om friluftslivets pionérer.

Ekstra dimensjon


Men "Historien om Nordmarka" er først og fremst en bok for skogvandrere som synes det gir en ekstra dimensjon til turen å vite mer om landskapet og stedene man passerer. Ikke minst har han gravet frem et imponerende billedmateriale. Ingen av de mange bøkene om Marka kan vise til så mange gode historiske bilder.Men en bok på under 200 sider har sine begrensninger. Man kan beklage at Moland i veldig stor grad begrenser seg til å skrive om Nordmarksgodsets historie, særlig den delen av Løvenskiolds eiendommer som leder vann ned til Maridalsvannet. Boken er såpass god at den godt kunne vært tykkere og gitt en like grundig behandling av en større del av Marka.