Godt og
grundig om Nordmarka
Historien i spenningsfeltet mellom skogeierne og næringsinteressene, de fastboende i skogen og byfolket som bruker Marka.
Av Gunnar Kagge
Aftenposten 26.nov. 2006
For mange
markavenner er november måned egnet for å minnes sommerens opplevelser på
blåmerkede stier, og drømme om snø i de rødmerkede løypene. De ivrigste har et
rikt tilfang på markalitteratur for å hjelpe til med både minner og drømmer.Det
siste tilskuddet er fra historikeren Tallak Moland. Hans "Historien om
Nordmarka gjennom de siste 200 år" skiller seg ut. Så godt som alle bøkene
om Nordmarka er historier om marka. Molands bok er historie, i mer
vitenskapelig betydning. Han holder seg unna anekdotene om skogfolket og bygger
heller på dokumenter. I motsetning til resten av markalitteraturen har han en
svært god oversikt over kildene sine, og en omfattende litteraturliste.
Byen og godseieren
Helt siden politimester Jørgen Gjerdrum forhandlet med
Wedel Jarlsberg om bruken av vassdragene i 1830-årene, har kampen mellom byen
og godseieren bølget frem og tilbake. I 1950 sa ordfører Halvdan Eyvind Stokke:
"Jeg synes det må være en gledelig melding for byens befolkning å få like
før jul, at vi for all fremtid er sikret Nordmarka som
friluftsarealer."Det skulle vise seg å være en lokal variant av "fred
i vår tid". De neste tiårene ble konfrontasjonene mellom
friluftsinteresser og skogbruket kraftigere enn noen gang.Sånn sett er boken
svært nyttig bakgrunnsmateriale for dem som jobber med den varslede
"Markaloven".Historien om hvordan byfolket, turistene, oppdaget
Marka, er spennende kulturhistorie. Fra de første sommervandrerne som P. Chr.
Asbjørnsen og Bernhard Herre og skiløpere som Fridtjof Nansen, og opp til våre
dager med offroadsykler på skogsbilveier og maskinpreparerte skiløyper. Moland
skriver godt om friluftslivets pionérer.
Ekstra dimensjon
Men
"Historien om Nordmarka" er først og fremst en bok for skogvandrere
som synes det gir en ekstra dimensjon til turen å vite mer om landskapet og
stedene man passerer. Ikke minst har han gravet frem et imponerende
billedmateriale. Ingen av de mange bøkene om Marka kan vise til så mange gode
historiske bilder.Men en bok på under 200 sider har sine begrensninger. Man kan
beklage at Moland i veldig stor grad begrenser seg til å skrive om
Nordmarksgodsets historie, særlig den delen av Løvenskiolds eiendommer som
leder vann ned til Maridalsvannet. Boken er såpass god at den godt kunne vært
tykkere og gitt en like grundig behandling av en større del av Marka.