01.09.2011

 

Forord

Til "Historien om Akerselva gjennom 400 år"

Akerselva renner gjennom byen, men også gjennom byens historie. Mange perioder i byens historie gjenspeiler seg i elvens utvikling på en direkte og konkret måte. Noen ganger er det Akerselva som leder an.

Elven som renner fra Maridalsvannet til Bjørvika ble i middelalderen kalt Frysja. Navnet kan ha sammenheng med fruse i betydningen skumme eller bruse og henspiller på de mange fossene. Akerselvas vannfall ble viktige for byens rikdom og vekst. Møller og sager ble bygd i tilknytning til de fem naturlige fossene. Møllene bidro til matforsyningen, mens sagene ga bygningsmaterialer. De største inntektene kom fra eksport av trelast. Bjelker og planker ble kjørt med hest ned til Bjørvika der båtene lå ankret opp. Vannfallene langs Akerselva gjorde også byen til en industriby. Fabrikker ble bygd på de gamle sagbrukstomtene. Ved å bygge terskler og dammer kunne mer av høydeforskjellen mellom Maridalsvannet og Bjørvika utnyttes, og antall fosser økte med dette til tyve. Dermed ble det vannkraft til nye vannhjul og turbiner og enda flere fabrikker kunne bygges.

Historien om Akerselva handler om hvordan elven og landskapet rundt har endret seg. Først var elven omgitt av jorder og skoger, etter hvert kom den til å renne gjennom et urbant landskap. Landskapet rundt elven har aldri vært klart avgrenset, men en historisk beretning om en elv er nødt til å innføre en grense. Hvor stor del av landskapet rundt elven hører med? Hvilke bygninger og hvilken bebyggelse hører med? Hvilke personer og grupper av mennesker hører med?

Et godt utgangspunkt kan være å tenke seg elven som en langsgående nerve gjennom landskapet. Nerven gir impulser til området omkring, og det er fornuftig å trekke en grense der landskapet ikke lenger påvirkes av elven. Fordi impulsene fra elven har variert i type og styrke, vil ikke områdegrensene for hva som skal tas med i en fortelling om Akerselva være de samme over tid.

Denne boken handler om endringer gjennom fire hundre år. I den tidsperioden har rundt femten generasjoner satt sitt preg på elven og landskapet rundt. Hver ny generasjon fikk overlevert landskapet i en viss tilstand og leverte det videre til neste generasjon. Mange personer har skrevet seg inn i endringshistorien. Noen av disse er nevnt ved navn, andre er til stede i teksten bare med en yrkestittel. Mange aktører representerte en tydelig samfunnsgruppe. Således er dette en bok om makt, men også om avmakt.

Utviklingen av et landskap kan være resultat av langsiktig og planmessig innsats, men kan også skyldes rene tilfeldigheter. Fortellingen om Akerselva gjengir både det planlagte og det tilfeldige. Det planlagte blir imidlertid ikke alltid realisert. Også planer som havnet i skrivebordskuffen kan være viktige å fortelle om.

Historien kan på mange måter sammenlignes med en elv. Som vannet kan historien skifte mellom det stilleflytende og det turbulente.  Denne boken er som en guidet tur gjennom fortidens landskap.

Grünerløkka,
mai 2011
Tallak Moland