Forord
Til "Historien om Akerselva gjennom 400 år"
Akerselva renner gjennom byen, men også gjennom byens historie. Mange perioder i byens historie gjenspeiler seg i elvens utvikling på en direkte og konkret måte. Noen ganger er det Akerselva som leder an.
Elven som renner fra Maridalsvannet til Bjørvika ble i middelalderen
kalt Frysja. Navnet kan ha sammenheng med fruse
i betydningen skumme eller bruse og henspiller på de mange fossene. Akerselvas vannfall
ble viktige for byens rikdom og vekst. Møller og sager ble bygd i tilknytning
til de fem naturlige fossene. Møllene bidro til matforsyningen, mens sagene ga
bygningsmaterialer. De største inntektene kom fra eksport av trelast. Bjelker
og planker ble kjørt med hest ned til Bjørvika der båtene lå ankret opp. Vannfallene
langs Akerselva gjorde også byen til en industriby. Fabrikker ble bygd på de gamle
sagbrukstomtene. Ved å bygge terskler og dammer kunne mer av høydeforskjellen
mellom Maridalsvannet og Bjørvika utnyttes, og antall fosser økte med dette til
tyve. Dermed ble det vannkraft til nye vannhjul og turbiner og enda flere
fabrikker kunne bygges.
Historien om Akerselva
handler om hvordan elven og landskapet rundt har endret seg. Først var elven
omgitt av jorder og skoger, etter hvert kom den til å renne gjennom et urbant
landskap. Landskapet rundt elven har aldri vært klart avgrenset, men en
historisk beretning om en elv er nødt til å innføre en grense. Hvor stor del av
landskapet rundt elven hører med? Hvilke bygninger og hvilken bebyggelse hører
med? Hvilke personer og grupper av mennesker hører med?
Et godt utgangspunkt kan være å tenke seg elven som en
langsgående nerve gjennom landskapet. Nerven gir impulser til området omkring,
og det er fornuftig å trekke en grense der landskapet ikke lenger påvirkes av
elven. Fordi impulsene fra elven har variert i type og styrke, vil ikke områdegrensene
for hva som skal tas med i en fortelling om Akerselva være de samme over tid.
Denne boken handler om endringer gjennom fire hundre år. I
den tidsperioden har rundt femten generasjoner satt sitt preg på elven og
landskapet rundt. Hver ny generasjon fikk overlevert landskapet i en viss
tilstand og leverte det videre til neste generasjon. Mange personer har skrevet
seg inn i endringshistorien. Noen av disse er nevnt ved navn, andre er til
stede i teksten bare med en yrkestittel. Mange aktører representerte en tydelig
samfunnsgruppe. Således er dette en bok om makt, men også om avmakt.
Utviklingen av et landskap kan være resultat av langsiktig
og planmessig innsats, men kan også skyldes rene tilfeldigheter. Fortellingen
om Akerselva gjengir både det planlagte og det tilfeldige. Det planlagte blir
imidlertid ikke alltid realisert. Også planer som havnet i skrivebordskuffen
kan være viktige å fortelle om.
Historien kan på mange måter sammenlignes med en elv. Som vannet
kan historien skifte mellom det stilleflytende og det turbulente. Denne boken er som en guidet tur gjennom fortidens
landskap.
Grünerløkka,
mai 2011