Akerselvas synlige og usynlige historie
En tur langs Akerselva i dag er en vandring i parkmessige omgivelser. Tidligere var det industrien som regjerte langs elven.
Av:Tallak Moland
Aften 06.6.2012
Turveien fra Maridalsvannet til Vaterland er omgitt av grønne busker og
trær og noen steder store plener. Samtidig er vandringen i elveparken en
bevegelse gjennom fortidens landskap. Det er tre historiske perioder som særlig
har satt preg på landskapet langs elven: sagbruksperioden, industriperioden og
parkperioden. Den første er i dag nesten usynlig, den andre er godt synlig, den
tredje er den perioden dagens vandringer foregår i.
Tekstilfabrikkene
Oslos industrihistorie begynte rundt 1845 med etablering av bedrifter ved fossene langs Akerselva. I alt ti tekstilfabrikker ble bygd i løpet av en tiårsperiode. Nydalens Spinderi, Hjula Væveri, Vøyen Bomuldsspinderi, Foss Spinderi og Christiania Seildugsfabrik var de største. Flere hundre arbeidere hadde lange arbeidsdager i de store maskinhallene. Kvinnene passet på spinnemaskinene og vevstolene, mens mennene blant annet sørget for at maskineriet fungerte.
Litt over 100 år varte den industrielle perioden. Rundt 1960 stengte de
siste tekstilfabrikkene langs elven portene for godt. Bedriftene innenfor andre
bransjer holdt det gående enda noen tiår, men så måtte også Christiania
Spigerverk, Myrens mekaniske verksted, Lilleborg fabrikker og Idun
Gjærfabrikken gi seg. Bare Bjølsen Valsemølle holder det fortsatt gående.
Industritidens synlighet
Mange fabrikkbygninger fra den første industrielle perioden er bevart.
Det er teglsteinsfasadene som gir elveparken det historiske særpreget. Felles
for mange av disse bygningene er at det er tegnet av landets første
sivilingeniør, Oluf Roll. Han var utdannet ved den polytekniske høyskolen i
Hannover, og derfra tok han med seg en bygningsutforming inspirert av
middelalderens tyske teglsteinarkitektur i romansk stil. På mange av
husfasadene har Selskabet for Oslo Byes Vel montert ovale blå skilt som
forteller bygningens industrielle historie. Disse gir små, interessante gløtt
inn i fortiden.
I dag er det ny virksomhet i de gamle fabrikkbygningene. Innenfor
teglsteinsveggene finnes noen steder originale bærekonstruksjoner, men produksjonsutstyret
er borte. Noen få maskiner er tatt vare på av Norsk Teknisk Museum og stilt ut
i museumsbygningen ved Brekkedammen. Her finnes blant annet en vevstol som var
i bruk på Hjula Væveri.
Sagbrukstidens usynlighet
Før industritiden var sagbrukstiden. Denne startet på 1500-tallet med
oppfinnelsen av oppgangssagen. Veggene i sagverksbygningene var laget av
tømmer, mens inntakskonstruksjonene som ledet vann til vannhjulene var laget av
bjelker og bord. På det meste var det over 20 sager langs elven.
Under arbeidet med Akerselvas historie gjennom de siste
200 år (utgitt 2011) oppdaget jeg hvor lite av sagbruksperioden som er å
finne. Jeg brukte lang tid på å lete etter rester, klatre langs fossene og
sjekke gamle kart. At ingen av sagverksbygningene eksisterte lenger, visste jeg
på forhånd. Men jeg håpet å finne noen rester etter grunnmurer eller
inntakskonstruksjoner. Stein er jo mer varig enn treverk. Men resultatet var
nedslående. Antagelig overlevde ikke grunnmurene de arbeidene som ble gjort da industritidens
bygninger ble reist på de samme tomtene. Kanskje ble steinene gjenbrukt i de
nye grunnmurene. Og var det noen steinblokker tilbake, kan de ha blitt fjernet
da grøntarealene omkring bygningene ble opparbeidet.
Uten slike rester fra fortiden er det ingen naturlige steder å feste
skilt som forteller om sagbrukstiden. Ingen steder der guider kan stoppe opp og
peke.
Vil man se spor etter sagbrukstiden, må en lete lenger oppe i
vassdraget. Langs Skjærsjøelva, like nedenfor Skjærsjødammen, er rester av
Kamphaug sag fremdeles synlige. Her ble tømmeret fra Nordmarka saget på
1600-tallet og frem til omkring 1740 da produksjonen ble flyttet til sagbruk
øverst i Akerselva. Grunnmuren etter Kamphaug sag kan riktignok være vanskelig
å oppdage, overvokst som den er av busker og trær. Egentlig trenger området
opprydding.
Parktiden
Det er ikke bare industriproduksjonen og sagvirksomheten langs elven
som har sin historie. Også den blågrønne elveparken har sin historie. Det har
vært en vanlig oppfatning at elveparken ble opparbeidet på slutten av
1980-årene under navnet «Akerselva miljøpark». Slik er det ikke. Parktiden ble
innledet tidlig på 1900-tallet med opparbeidelse av området mellom Ankerbrua og
Nybrua eller «Parkleggingen av Akerselvens bredder» som det het i de kommunale
dokumentene.
Derfor burde det vært satt opp et blått skilt ved Ankerbrua som
forteller at her begynte opparbeidelse av elveparken ca. 1915. For å gjøre
elveparkens historie mer synlig.
God tur langs elven - og ikke glem Kamphaug sag!
